Karl 12

12

Kong Carl 12.

sv, konge,
drept ved Fredriksten festning under felrtog mot Norge 30. November 1718

Les mer om hvilke endringer man gjorde i grunnloven  slik den ble foreslått vedtatt, vedtak av 17 mai 1814  samt gjeldende versjon på bøoggen: Constitutionen Norges grunnlov

Karl 12 var konge i Sverige i årene 1697-1718. I 1716 gikk han til angrep på Norge, men på grunn av mangel på kanoner lyktes det ham ikke å innta Akershus og heller ikke lyktes det ham med smiger å vinne det norske folkets tillitt og støtte. Han måtte snart trekke seg tilbake over Glomma, men da Tordenskjold den 8. juli fullstendig ødela hans flåtestyrke ved Dynekilen, måtte han trekke seg tilbake til Sverige.

I 1718 gjorde han et nytt angrep på Norge. Med ca. 3.000 mann beleiret han Fredriksten festning i Halden. Den 11. desember 1718 i skyttergraven utenfor festningen falt kongen som offer for en kule i hodet.

Vincent Lunge

11.

Vincent "Doktoren" Lunge

d. ridder, riksråd

statholder i Norge

F. 1485, drept 3. Januar 1536, snaue tre uker etter drapet på sin svoger N. Lykke

Vincent "Doktoren" Lunge, f. 1436, var sønn av Vincent Iverssøn Dyre til Tirsbæk i Jylland og Kirsten Tygesdtr. Lunge.

Den begavede og lærde Vincent ble professor i filosofi. I 1521 ble han lærer ved universitet i København. I 1523 ble han slått til ridder og opptatt som medlem av det danske statsråd.  Han ble samme året sendt til Norge, hvor han giftet seg med Margrete, eldste datter av fru Inger til Austraat og rikshovmester Nils Henriksson Gyldenløve.

Som statholder nordenfjord Lindesnes og på Bergenshus med umåtelig vidstrakt len var han i mange år landets egentlige styrer. Han ville bringe Norge i nærmere forening med Danmark, men for øvrig hevde dets selvstendighet. Hans forbindelse med "Daljunkaren" svekket hans stilling og han mistet statholderskapet. Siden virket han for Christian 3. men om natten den 3. januar 1536 ble han overfalt og drept på et herberge i Trondhjem.

Nils Lykke

10.

Niels Lykke

d. riksråd og ridder f. 1492, drept 24.12.1535  født i Danmark,  sendt til Norge og ble gift med en av døtrene til fru Inger.  Under Vincent Lunge ble han drept julaften 1535

Daljunkaren

9.
Jøns "Daljunkaren" Hansson

"den uekte Nils Sture"

sv. opprører og adelsmann. d. 1527. Den svenske "adelsmann" og opprører J. Hanson (Värmland) sto i god kontakt med de svenskvennlige i landet, bl.a erkebiskop O. Engebretsen og fru Inger til Austraat. Drept av danskene i Rostock 1528. 

Knut Knutsson Baat

8.
Knut Knutsson Baat
ridder, riksråd, høvedsmann
d. 1519.

Sv.n. adelsmann. Drept av dansker i 1519

Knut Knutsson Baat var sønn av Knut Aslaksson Baat og Cecilia (datter av riksråden Erik Bjørnsson og Lucia Pederdtr. Oxe).

Hans bestefar var en svensk adelsmann som ved å gifte seg inn i slekten "Tre Roser" arvet betydelig jordegods i Norge, bosatte seg her og ble medlem av det norske riksråd.

I feieden mellom Knut Alvsson og Henrik Krummedike stilte Knut seg på sistnevntes side og var blandt dem som etter drapet på Alvsson saksøkte ham for høyforræderi og for å ha forbrutt sitt leide. Dette brakte ham i konflikt med Knuts sønn, Karl Knutsson. Under erobringen av Ståkeholmen slott i Småland i 1517 kom der til en alvorlig krise i forholdet mellom Knut og Karl. Under angrepet lot Karl Knuts søster Agnes og hennes barn brenne inne. Karl fremførte også klager over Knuts fremferd til kongen. Knut ble fengslet. I rettssaken ble han frifunnet for anklagene, men kong Christian 2. lot ham likevel halshugge den 3. oktober 1519.

Knuts gods ble inndratt under kronen.

Knut Alvsson "Tre Roser"

7.
Knut Alvsson "Tre Roser"
opprører, ridder, høveds- og adelsmann
f. ca. 1450, d. 1502.

Her ligger hovedmotivet på drapet på godseier H. A. Gude på Thorsø i oktober i 1814 begravet. Den svensk-norske adelsmann og Opprører tilhørte en svært mektig slekt og sto i direkte forbindelse med det svenske kongehus. I 1502 beleiret han Akershus festning men kong Christian 2 sendte en armada inn Oslofjorden og under løfte om "fritt leide" ble han 17. august 1502 drept under et forhandlingsmøte. Bak drapet sto den nye hlvedsnann, Henrik Krummedike

Knut Alvsson "Tre Roser", f. ca. 1450, d. 1502, var sønn av ridderen og riksråden Alv Knutsson og fru Magnhild Oddsdtr.  Da faren døde i 1496 arvet Knut store eiendommer. Året etter døde hans bror Odd og det ble Knut som overtok etter ham stillingen som høvedsmann på Akershus.

Etter et mulig intrigespill iscenesatt av Knuts arvefiende, Henrik Krummedike, falt Knut snart i unåde hos kongen og rømte da til Sverige.

Sammen med ridderne Sten Sture, Bengt Rynning, David Sinclair, Hemming Gadh og Mats Rømer deltok Knut på det berømte opprørsmøtet i Vadstena 1. september 1501. Etter denne krigserklæringen ble alle Knuts eiendommer inndratt under kronen.

Sommeren 1502 gjorde Knut et innfall mot Norge, herjet Tønsberg og beleiret Akershus. Kongen sendte da opp en stor flåtestyrke. Da flåten ankret opp i havnen utenfor festningen, fant Knut det tryggest å be om forhandlinger.  Til tross for given løfte om fritt leide ble han, om natten mellom 17. og 18. august 1502, ombord på et av kongens skip, brutalt hugget ned av Henrik Krummedike og hans menn. Ingen ble noensinne straffet for ugjerningen.

I første ekteskap var Knut gift med Gyrvel Gyldenstjerna Bonde, datterdatter til den svenske kongen Karl Knutsson Bonde. I sitt andre var han gift med Mette Iversdtr. Dyhre, som senere ble gift med Svante Nilsson.

Knuts eiendommer ble i 1504 av kongen tilbakeført til hans etterkommere.

Henrik Ibsen har skrevet diktet: "På Akershus" som omhandler ridderen Knut Alvsson. 

Arald Kane ca 1460-1496

7.
Arald Kane
Ridder, riksråd
d. 1496

Arald Kane var født ca. 1460. Gjennom sitt ekteskap med fru Inger Erlendsdtr. enke etter Olav Guttormsen på Hananger (d. 1485) og datter til Erlend Eindridesson til Losna, fikk hsn ogdå tilknytning til ætten "Tre Roser". Fru Ingers mor var nemlig Gudrun Haraldsdtr. Bolt, datter av Alv Haraldsson Bolt og Catharina Jonsdtr. (datter av værneren Jon Marteinsson).

Ved en herredag i Bergen i 1490 fikk han en del i arven etter Sigurd Jonsson. I 1494 klages det over voldsferd fra hans svenner og sommeren 1496 blir han drept av bønder på et ting på Sunmøre.

Jon Smør

Jon "Svalesson" Smør

n. drottsete, ridder og riksråd

f. ca. 1420. d. 1483.

I likhet med Einar Fluga ble han drept i 1483 hvor liket fløt i land på Jeløya

Jon Svalesson Smør ble, i likhet med Einar Fluga, slått til ridder under kong Karl Knutsson Bondes kroning i Nidaros den 20. november 1449. Han var født i ca. 1420 og som voksen er han i flere perioder nevnt som medlem av riksrådet, en tid også som høvedsmann på Båhus.

Jon Smør var gift med Gudrun, datter av Alv Haraldsson Bolt og Katharina Jonsdatter, enke etter Erlend Endridesson på Losna.

Jon Smør var i årene 1481-1483 norsk drottsete. I 1594 ble det av en gammel mann i Østfold fortalt at biskop Jens Nilsson at ridderne Einar Fluga og Jon Smør begge ble funnet drivende i vannkanten ved Jersø utenfor Tønsberg.  Ridderen og medlemmet av riksrådet, Jon Svalesson Smør, ble sammen med et annet medlem av riksrådet, ridderen Einar "Olavsson" Fluga  under den norske interimsperioden høsten 1483 funnet druknet drivende død utenfor Tønsberg.

Einar Fluga

5.

Einar "Olavsson" Fluga

n. ridder og riksråd

d. 1483.  Ble skylt i land på Jeløya i 1483

Einar Olavsson Fluga

Einar Olavsson Fluga var en norsk ridder og riksråd. Av ukjent herkomst, visstnok fra Borgesyssel. Han hadde store eiendommer i Sverige og var gift med en svensk adelsdame, Elin Laurisdtr., datter av Lauriz Ulvsson.

Einar Fluga opptrer første gang som Karl Knutsson Bondes tilhenger under tronstrigighetene i 1449. Som sin partifelle Eirik Sæmundsson ble han slått til ridder under kong Karls kroning i Nidarosdomen i 1449.

Da Karl Knutsson Bonde måtte rømme Norge til fordel for Christian 1. allerede i 1450, måtte Einar Fluga rømme til Sverige. Sammen med andre norske flyktninger forsonte imidlertid Einar Fluga seg med kong Christian. Han vendte hjem og fikk ny plass i riksrådet.  Etter at kong Christian 1. døde i 1481 blusset Einars svenske sympatier opp igjen og han var i 1482 med på å slutte det kortvarige forbundet mellom Norge og Sverige, der Jon Svalesson Smør ble valgt til norsk drottsete.

Einar Olavsson Fluga druknet i august 1483 ved Jersøy ved Tønsberg sammen med drottseten Jon Smør.

Ennå mer enn 100 år senere fortalte man at han fløt i land på Jersø og at stenene han døde på var rød som blod.

Einar Olavsson Fluga ble sammen med ridderen og en kollega fra riksrådet, Jon Smør, høsten 1483 funnet druknet ved Jersøy rundt Tønsberg.

Erik "Skonk" Sæmundsson

3. 

Erik "Skonk" Sæmundsson
Riksforstander,
partifører for kong Karl Knutsson Bonde,
d. 1450.

N. Lensmann og støttespiller for svenskekongen. Ble drept av kong Christian 1 i 1450

Audun Hugleiksson

2.
Audun "Hestakorn" Hugleiksson

n. baron, fehirde, godseier og ridder

f. ca. 1240- d. 2. desember 1302

Norsk ridder og medlem av riksrådet. Sto kongen svært nær, men ble i 1302 beskyldt for forræderi og hengt på Nordnes torg

Audun Hestakorn Hugleiksson, (født ca. 1240, henrettet 2. desember 1202 på Nordnes torg i Bergen) var en norsk baron, stallare og lendermann. Han eide store gods og eiendommer og var en av landets mest fremtredende menn.

Han var sentral i styringen av landet under kong Magnus og hans sønn Erik.  Av kong Erik ble han benyttet som norsk utsending til Skottland i 1293 og til Frankrinke i 1295.

Da hertug Håkon ble konge i 1299 falt Audun i straks i unåde og ble av den grunn fengslet og dømt til døden for landsforræderi og "drottinsvikari".  Den 2. desember 1302 ble han hengt i Bergen. Alt hans enorme jordegods ble inndratt under kronen.

I 1363 kunngjorde kongene Magnus og Håkon at de skjenket fru Gjertrud alt Auduns forbrudte gods, således at hvis her Otte fikk barn med Gjertrud og et eller flere av dem skulle overleve ham.

Audun var kongens høyre hånd, både under Magnus Lagabøte og Eirik Magnusson, og ble sett på som en viktig politiker og jurist for sin tid, og hadde en sentral rolle i utformingen av det norske lovverket. Fra 1280 og fram mot århundreskiftet fikk han stadig viktigere stillinger i statsledningen, og hadde et eget sete i kongens råd, tjenestegjorde som stallare («advokat»), fehirde («skatteminister») og bar tittelen baron. 

Alv Erlingsson

1.

Alv "Mindre Alv" Erlingsson

"Compte de Saresbourgh"
n. jarl, d. 1291

A. E. var en mektig stormann i Norge på slutten av 1200 tallet. Han var ridder og riksråd, men falt stadig I konflikt med kongen. Han dro ofte på hærferd.

Alv Erlingsson var en norsk jarl. sønn av ridderen og lendmannen Erling Alvsson (d. ca. 1240) av den mektige Torneberg-ætten fra Norderhov på Ringerike. Som søster-sønn av hertug Skule Bårdsson var han også i nær beslektet med kongehuset.  Alv Erlingsson (yngre) var kong Magnus Lagabøters tremenning. Han ble i 1285 utnevnt til jarl og var kongens sysselmann i Sarpsburg.

Sin borg og sitt hovedsete hadda han på øya Isengran ved utløpet av Glomma. Med støtte fra enkedronning Ingeborg foretok han en rekke dristige tokt mot Danmark og de tyske byene.  Alv er kjent for å ha drevet med piratvirksomhet mot danske og tyske handelsskip.

Alv Erlingssons segl er bare bevart som en tegning av et bjørnehode med grime, i et engelsk brevregister fra 1323 eller senere. En hel bjørn inngikk i Sarpsborgs eldste bysegl fra 1556, og senere i både Sarpsborgs og Fredrikstads våpenseil.

I 1285 fikk han jarlsnavn "for at verge Norges Rige". Kort etter ble han sendt som norsk gesandt til England for å låne penger til krigføring. I stridighetene som oppstod etter dronning Ingeborgs død i 1287, fattet han den eventyrlige plan å gjøre opprør.

Han overfalt hertug Håkons borg i Oslo, tok kommandanten Hallkell Krøkedans til fange og lot ham drepe på Isengran.

Opprøret slo imidlertid feil. Alv og alle hans medsammensvorne ble lyst utlegg, mer enn 250 mann ble drept. Alv unslapp med nød og neppe til Sverige.

Et par år senere er greven av Sarpsborg atter på ferde med nye plyndringstokter rettet mot Danmark og sommeren 1290 ble han fanget og hengt av dansker i Helsingør.

Jarlen Alv Erlingsson, "Compte de Saresbourgh". Han var en sentral skikkelse i formynderkretsen rundt Eirik Magnusson.

Spesielt kjent for sitt hat mot danskene.

"mindre alv"

Herr Alv, han hug til han var mod

Han sto I femten ridderes blod

Så tog han alle de kogger ni

Og seilede dermed til Rostock fri

Og der kom Tidende. fra Rostock ind

Der blegnede mannen Rosenkinf

Og der græd ænker og der græd børn

Dem havte gjort fattig 

Denne skadelige ørn.

Ridderne

          Ridderne

1. Alv Erlingsson 

2. Audun Hugleiksson

3. Eirik Sæmundsson

4.  Einar Fluga 

5. Jon Smør 

6. Arald Kane

7. Knut Alvsson 

8. Knut Knutson Baat.

9. Niels Daljunkaren 

10. Nils Lykke 

11  Vincent Lunge 

12. Karl 12  

 

12 ridderes blod

Stein Røise:
12

ridderes blod.

Ridder

Ridderne:

1. Alv "Mindre-Alv" Erlingsson

2. Audun "Hestakorn" Hugleiksson

3. Eirik "Skonk" Sæmundsson

4. Jon Svalesson Smør

5. Einar Olavsson Fluga

6. Arald Kane

7. Knut Alvsson "Tre Roser"

8. Knut Knutsson Baat

9. Jens "Daljunkaren" Hansson

10. Niels Lykke

11. Vincent "Doktoren" Lunge 

12. kong Karl XII av Sverige